Jeg har kost meg stort

Nok en gang har jeg repetert Richard Hermanns bok om Dronning Elizabeth 1. Hun ble en av de få herskerne i historien som ga en hel tidsalder sitt navn,- nemlig Den elizabethanske tiden. Det ble selve gullalderen i engelskmennenes lange historie, den mest spennende og rikeste delen av nasjonens historie, påstås det i denne boka. Hun var en hersker av det store format,- ikke ulik sin far Henrik 8. Men hun likte ikke å kappe hodet av verken venn eller fiende,- hvilket faren var kjappere til ! Og tenke, det var i hennes periode at poteten ble innført i England. Richard Hermann var en fantastisk skribent/forfatter og hans Nrk-radioinnslag fra London var en opplevelse for alle oss som husker det. For meg er hans bøker verd repetisjoner !!

Vi gikk inn i adventstiden i Sarpsborg, tradisjon tro

Min kjære kusine Anne Grethe, midt i bildet, tok imot oss med åpne armer til adventsfeiring. Det var strålende. Dette har vært vår tradisjon bakover, om ikke hvert eneste år, til å nyte inngangen til den fine førjulstida. Før om åra kombinerte vi det med kunstutstillinger, juleproduktutsalg mm. Det ble handlet nisser og lignende juleartikler som vi gledet oss stort over. Nå er alle skuffer og skap fulle,- også hva nisser angår. Så nå lar vi all gleden være konsentrert om at vi har hatt hverandres vennskap gjennom livet og at vi fortsatt har hverandre. Timene går alltid fort i godt lag,- så også rundt Anne Grethes vakre bord med herlig servering. Vi hører til de som rett og slett elsker adventstida og hverandres selskap. Som Runa så riktig sa: Dagen i dag har fylt opp for lang tid ! Det kalles livskvalitet !

Anne Grethe serverte oss rakafisk med tilbehør,- bl.a. nykokte poteter. Det smakte så godt, så godt ! Dette er tradisjonsmat vi alle vokste opp med. Like fullt var vi vant med litt forskjellig tilbehør. Poteter “attått” har vært en selvfølge for noen, men ikke for alle. Nå i dag er det langt vanligere. Videre er det selvfølgelig lefse, smør og rømme. Løk er også nærmest en selvfølge, mens rødbeter, vårløk og kokte egg varierer. Uansett, dette er mat som byr på et kvalitetsmåltid. Det var akkurat det vi hadde denne gode adventsdagen, godt i lag.

Og så var det julekaker. Noen er tidligere ute enn andre. Men i vår alder ble vi enige om at det vi ikke får bakt, det kan kjøpes. Det aller viktigste er å ha krefter og overskudd, det gjelder unge som eldre, til å glede seg gjennom adventstida !

Gode matinspirasjoner

Denne forretten kan jeg anbefale. Den fikk jeg servert forleden i strålende bursdag hvor vi satt koselig rundt et vakkert dekket bord. Vakker var også forretten, som bildet viser. Den var så menn ikke bare en nytelse for øyet, men også for ganen. Toast med kaviar, seterrømme og rikelig med sprø vårløk over. Til slutt et dryss grovmalt sort pepper. Helt herlig !

Deretter ble vi servert denne suppa,- rykende varm. Det smakte oss selvfølgelig stort,– med både kulde og mørke utenfor hushjørnene. Stemningen var stor rundt bordet. Det blir gjerne det med varme supper på menyen i den kalde årstiden. Suppa besto av både hvit og rød fisk, kylling og reker, varierte grønnsaker,- og videre smakt til med thaikrydder, salt og pepper. Jeg gir ideen gladelig videre. Dette er nemlig mat som er varmende både fysisk og psykisk, om det kan sies slik !

Vår såkalte Irangruppe treffes med jevne melomrom

Det er vi stort fornøyde med. I går var det Eli. til venstre i bildet og Jon i midten, som ønsket oss velkomne. Vi møttes for få år siden på en fantastisk reise rundt i Iran. Når vi nå er sammen, er det mange andre saker enn Iran som generelt opptar oss. Men denne kvelden fleipet vi om å invitere den godeste Per Sandberg og hans unge skjønnhet med i gruppa vår. De to har i sannhet aktualisert Iran i våre nyheter i det siste ! Videre er utviklingen i landet etter USAs nye innstramninger interessant å følge. Sånn er det med å reise. En får andre horisonter som bl.a. medfører at dagens og morgendagens nyheter får en annen aktualitet. Dette er en svært reisende gruppe, så det var mange land og problemstillinger/fortreffeligheter som opptok oss. Den slags kaller jeg godt påfyll !!

Borsj. Kært barn har mange navn. Denne herlige, russiske rødbetsuppa kan videre skrives med borsjtj, bortsj eller borsjtsj. Like god uansett. Men oppskriften varierer også mye. Kan lages med eller uten kjøtt. Kjøttet er vanligvis lam. Av grønnsaker kan det brukes kål, gulrøtter og løk. Men alltid er rødbeter den viktigste ingrediensen. Og videre er det vanlig med løk og ev. hvitløk som grunnelement. Suppa serveres rykende varm med rømme som tas i ved bordet og gjærbakst som tilbehør. Eli serverte oss denne suppen som vi tok imot med stor begeistring. Strålende !! Vi forsynte oss flere ganger. Inn fra kulde og samlet rundt bordet med en borsjsuppe på menyen,- ja, bedre kunne det ikke være. Det er noe med varme supper og vennskap !!